Bequia

er den nordligste og største av øyene i Grenadinene og har ca 5 000 innbyggere. De har tradisjoner med hvalfangst og har nå en kvote på tre hval pr år for å ta vare på litt av kulturen. Admirality Bay ved Port Elizabet har god plass til båter med bøyer inni sentrum og plass til mange fler ved strendene lenger ut. Espen, Stian, Anne og Øivind gikk i land her for en karibisk hotellferie. Stian og Øivind etter seks og syv uker sammenhengende på Spirella.

Bequia har flotte strender like utenfor sentrum og de har lagd gangveier langs vannet helt ut til Lower Beach, hvor vi bor, et par km fra sentrum. Nærmest sentrum er det tett i tett i tett med spisesteder.

Det er mange butikker i byen, men som andre steder her på øyene er det dårlig vareutvalg etter våre «forventninger». Vi blir f. eks. glade når vi finner youghert. Vann på halvlitersflasker? «Kommer i morgen etter lunsj». På jakt etter nytt belte ble jeg veiledet til fire mulige butikker. Men endte opp med å kjøpe tau i båtbutikken, som har godt utvalg. Men øl – d har de nesten overalt; og aller helst i egne skap med minus 6,2 grader🥶

Noen ord om community dogs: På alle gater og restauranter går det løse hunder rundt, logrer og tigger mat. Veldig unorsk og til å begynne med syntes vi det var ugreit. Men hundene er pene i pelsen og snille, det høres knapt bjeffing. Ved flere anledninger har hundene fulgt oss de to kilometrene til/fra byen og til/fra hotellet. Koselig synes vi nå.

Chilled sted dette, ikke så mye «Hi man» og «smoking time», men avslappet og god stemning hvor smilene kommer tett, latteren sitter løst og alt fra politi til gående har en «mornings». Det er heller ikke noen påtrengende salgsvirksomhet.

Dette er hummerland! Vi så flere da vi dykket og de spises på mange måter: hummersalat, hummeromelett, hummerpizza,
hummersandwich… Det koseligste hummermåltidet spiste vi på stranda hos hun som har den kaldeste ølen🍻 Hun griller kun når noen forhåndsbestiller og kjøper inn til hver enkelt bestilling. Godt og hyggelig, men jeg så faktisk ingen andre spise der.

Torvet er pyntet til jul!! En lyssetting av de voldsomme og med happenings de siste ni dagene før jul. En kveld var det karaoke, hvor et par seilende nordmenn så sitt snitt til å teste ut en internasjonal karriere.

Vi takker for opplevelsesrike dager med Spirella.

Spirella/Øivind

Union Island

Noen få nautiske mil unna Tobago Cays ligger Clifton på Union Island. Clifton var en liten og stille by med geiter i gatene, og som så ut til å vente på juleturistene. På kvelden var gatene pyntet med så mye lys at vi fikk assosiasjoner til tivoli 🎄.

I havnebassenget ligger Happy Island, som dekkes helt av en bar. Der ble det drinker i solnedgang samtidig som vi ble underholdt av noen rågode kitere som showa ved baren. Hele bukta er beskyttet av et rev som demper bølgene samtidig som vinden er stabil, og dette gir nok gode kiteforhold.

På dagen ble det en skikkelig sløvedag i solsenger på Sparrow’s beach club.

Tobago Cays Marine Park

består av fem ubebodde øyer som ligger innenfor Hesteskorevet. Det er et «paradisisk» sted med mange skilpadder, strender og et rikt fiskeliv. Selv om det ikke bor noen der arrangeres det grilling på en av strendene. Vi ble det i to opplevesrike dager med snorkling og badeliv.

På revet var det sterk strøm og krevende å snorkle – helt til vi bare lot oss drive med strømmen over korallene, for å bli kjørt tilbake til start i gummibåten for ny drifting. En fantastisk opplevelse! Av det som ble sett var skilpadder, skater, konkylier og blekksprut.

Konkylier er en stort her og det eksporteres mye konkyliekjøtt. De tomme skjellene blir liggende i svære hauger. En annen stor greie er hummer; digre hummere i store mengder. Se bildene fra strandgrillingen.

En av overraskelsene var en øgle som dukket opp på stranda. Jeg håper videoen fungerer.

Selv om det var mange båter der så opplevdes det ikke som trengsel. Håper det for fortsette sånn lenge.

Spirella/Øivind

Ingen har fortalt meg at det regner hver dag

ARC-eventyret er over og det karibiske eventyr har startet. Ruta så langt har vært St. Lucia (Rodney Bay)- St. VincVincentent ( Wallilabou bayog Kingstown) Bequia ( P Mogenort Elizabeth) – Canouan (Charlestown). Atle dro hjem fra St. Lucia mens Kristin, Anne og Espen kom på i Kingstown.

Det har vært fin seiling med kuling og bris om hverandre ettersom regnskyene har blåst avgårde. Hittil har det regnet hver eneste dag og hver eneste natt. Det kraftigste regnværet hadde vi i dag med 35 knops vind og store regndråper. Kliss våte alle sammen! Nå, noen timer etter, har vi lufttørke det meste unntatt baken.

OBS! Yngve har badet!

Så langt har vi hatt gode erfaringer med «havneforholdene»; Vi har blitt møtt av en kar som leier ut bøyer og har ligget trygt hver natt. I port Elisabetzh var det bare en renne inn med 40 cm under kjølen så der var vi glad for at bøyemannen møtte oss utefor sanddynene og kjørte foran oss inn. Det har ikke vært så masete med selgere som vi har hørt og forestilt oss. Vi kjøper litt fra salgsbåtene, men opplever det ikke som påtrengende.

Vi seiler og soler oss videre. Tobago Bays er neste stopp.

/ Øivind

Fremme i St. Lucia

Vi er happy☀️ fremme i St. Lucia.
Skuta fløt flott over Atlanteren. Når turen går greit er det lite å skrive om, men en fantastisk stjernehimmel og stjerneskudd i massevis må nevnes.

Turen gikk raskere enn forventet og vi gikk for seil nesten hele veien. Standard seilføring var to stk gen2 på tilsammen 115m2 i forstaget med to spribommer.
Vi er veldig fornøyd med seilresultatet og smått stolte over å være båt nr 17, av ca 100 båter, over mållinjen.

Vel fremme i Karibien brukes dagene til å teste ymse rompunsj, spiced rum, besøke andre båter, reparere seil og strandliv.

Bilder kan egentlig ikke vise stemning og følelser underveis, dels fordi bølger og dønninger blir borte i todimensjonalt format. Men noe av stemningen kommer forhåpentligvis frem av bildene vi legger ved. Ved målgang tok en fotograf bilder fra en jolle. Her ligger bilder av de fleste båtene som deltok. http://www.photoaction.com/arc19/arc19.htm

Midtveis

Turen fra Kapp Verde har gått uventet fort og torsdag kl 0440 UTC var vi halvveis.

Vi har hatt fin vind hele veien og var plassert som båt nr 12 av 75 i dag, og best av alle de norske båtene.

Har rolige dager, seiler med to forseil og justerer et skjøte i ny og ne.