Hjemme igjen

Ganske nøyaktig ett år siden vi dro er vi tilbake i Stavern. Immellom dette er et hav av opplevelser. Jeg har lagt inn et bilde fra avseilinga i Oslo, ett par fra IJmuiden og noen fra overfarten.

Det siste leg’et gikk fra IJmuiden i strålende medvind og på nettene hadde vi turens kanskje klareste solnedganger og –oppganger. Det var en virkelig rolig tur med god fart og seiling de første døgnene…og motor det siste døgnet, og en del lyn.  Turen hadde flere høydepunkter; nydelig seiling er nevnt,  solen er nevnt, så hadde vi Andreas middager (den ene sogar med rødvin både i gryte og glass), men størst jubel var det da vi fant årsaken til den h… knirkinga i roret. Vi undret, irriterte og bekymret oss over hele Atlanteren, men litt olje på rett sted var det som skulle til.

Ett fantastisk år – opplevelsesrikt og utfordrende.

Nå er det en ukes Covid19-karantene – på båten 🙂

/Øivind

Nederland i solskinn

Så er Spirella losset. Losseplassen ble endret fra IJmuiden til Amsterdam. Det passet egentlig bra for der var Terje og Anniken, som hjalp til med mottak og kjøring til Marina. Ved landsetting var det pakke med tollere, åpning av alle skap, narkotikahund osv. Men Norge hadde en avtale som gjør at d aldri er problemer m norske båter, sa agenten vår.
I dag, tirsdag 23, har det vært en rolig tur langs kanalen med variert trafikk og sluse ut til Nordsjøen. Vi ligger et par netter i nydelige IJmuiden og nyder strandlivet til vi er klare for hjemfart.

Spirella på vei mot Nederland

I det forrige innlegget skrev vi at den videre planen var orkansikkert opplag på Grenada. Det viste seg å være vanskelig å få båten til Grenada på grunn av alle reiserestriksjoner og karantenebestemmelser. Plassen på Grenada har antageligvis også blitt overbooket. Signaturen på avtalen kom aldri i retur og de har ennå ikke trukket depositumet. Det betyr nok at det er fullt i båtherberget til Spice Island Marina. Vi har derfor sett på alternativer med å få den seilet hjem, båtfrakt og andre orkan»sikre» oppbevaringer. Fast fisk fikk vi først for en uke siden med Complete Marine Freight. De skulle forbi de britiske jomfruøyer denne uken og hadde fått en avbestilling. Spirella har jo ligget på bøye i Trellis Bay på de britiske jomfruøyene siden mars. Første forsøk på lasting var torsdag, men den måtte avbrytes pga dårlig vær. På fredag derimot ble hun lastet om bord på lasteskipet Spuigracht og om noen uker settes hun forhåpentligvis av i nederlandske IJmuiden.

Derfra går ferden videre til Norge via Tyskland og/eller Danmark eller en annen god vei.

Noen har spurt hva det koster å frakte båten: Vi valgte å legge med tre flasker karibisk rom og da ble prisen 14,5 tusen euro pluss 1 000 amerikanske dollar.

/Øivind

Bequia

er den nordligste og største av øyene i Grenadinene og har ca 5 000 innbyggere. De har tradisjoner med hvalfangst og har nå en kvote på tre hval pr år for å ta vare på litt av kulturen. Admirality Bay ved Port Elizabet har god plass til båter med bøyer inni sentrum og plass til mange fler ved strendene lenger ut. Espen, Stian, Anne og Øivind gikk i land her for en karibisk hotellferie. Stian og Øivind etter seks og syv uker sammenhengende på Spirella.

Bequia har flotte strender like utenfor sentrum og de har lagd gangveier langs vannet helt ut til Lower Beach, hvor vi bor, et par km fra sentrum. Nærmest sentrum er det tett i tett i tett med spisesteder.

Det er mange butikker i byen, men som andre steder her på øyene er det dårlig vareutvalg etter våre «forventninger». Vi blir f. eks. glade når vi finner youghert. Vann på halvlitersflasker? «Kommer i morgen etter lunsj». På jakt etter nytt belte ble jeg veiledet til fire mulige butikker. Men endte opp med å kjøpe tau i båtbutikken, som har godt utvalg. Men øl – d har de nesten overalt; og aller helst i egne skap med minus 6,2 grader?

Noen ord om community dogs: På alle gater og restauranter går det løse hunder rundt, logrer og tigger mat. Veldig unorsk og til å begynne med syntes vi det var ugreit. Men hundene er pene i pelsen og snille, det høres knapt bjeffing. Ved flere anledninger har hundene fulgt oss de to kilometrene til/fra byen og til/fra hotellet. Koselig synes vi nå.

Chilled sted dette, ikke så mye «Hi man» og «smoking time», men avslappet og god stemning hvor smilene kommer tett, latteren sitter løst og alt fra politi til gående har en «mornings». Det er heller ikke noen påtrengende salgsvirksomhet.

Dette er hummerland! Vi så flere da vi dykket og de spises på mange måter: hummersalat, hummeromelett, hummerpizza,
hummersandwich… Det koseligste hummermåltidet spiste vi på stranda hos hun som har den kaldeste ølen? Hun griller kun når noen forhåndsbestiller og kjøper inn til hver enkelt bestilling. Godt og hyggelig, men jeg så faktisk ingen andre spise der.

Torvet er pyntet til jul!! En lyssetting av de voldsomme og med happenings de siste ni dagene før jul. En kveld var det karaoke, hvor et par seilende nordmenn så sitt snitt til å teste ut en internasjonal karriere.

Vi takker for opplevelsesrike dager med Spirella.

Spirella/Øivind

Union Island

Noen få nautiske mil unna Tobago Cays ligger Clifton på Union Island. Clifton var en liten og stille by med geiter i gatene, og som så ut til å vente på juleturistene. På kvelden var gatene pyntet med så mye lys at vi fikk assosiasjoner til tivoli ?.

I havnebassenget ligger Happy Island, som dekkes helt av en bar. Der ble det drinker i solnedgang samtidig som vi ble underholdt av noen rågode kitere som showa ved baren. Hele bukta er beskyttet av et rev som demper bølgene samtidig som vinden er stabil, og dette gir nok gode kiteforhold.

På dagen ble det en skikkelig sløvedag i solsenger på Sparrow’s beach club.

Tobago Cays Marine Park

består av fem ubebodde øyer som ligger innenfor Hesteskorevet. Det er et «paradisisk» sted med mange skilpadder, strender og et rikt fiskeliv. Selv om det ikke bor noen der arrangeres det grilling på en av strendene. Vi ble det i to opplevesrike dager med snorkling og badeliv.

På revet var det sterk strøm og krevende å snorkle – helt til vi bare lot oss drive med strømmen over korallene, for å bli kjørt tilbake til start i gummibåten for ny drifting. En fantastisk opplevelse! Av det som ble sett var skilpadder, skater, konkylier og blekksprut.

Konkylier er en stort her og det eksporteres mye konkyliekjøtt. De tomme skjellene blir liggende i svære hauger. En annen stor greie er hummer; digre hummere i store mengder. Se bildene fra strandgrillingen.

En av overraskelsene var en øgle som dukket opp på stranda. Jeg håper videoen fungerer.

Selv om det var mange båter der så opplevdes det ikke som trengsel. Håper det for fortsette sånn lenge.

Spirella/Øivind

Ingen har fortalt meg at det regner hver dag

ARC-eventyret er over og det karibiske eventyr har startet. Ruta så langt har vært St. Lucia (Rodney Bay)- St. VincVincentent ( Wallilabou bayog Kingstown) Bequia ( P Mogenort Elizabeth) – Canouan (Charlestown). Atle dro hjem fra St. Lucia mens Kristin, Anne og Espen kom på i Kingstown.

Det har vært fin seiling med kuling og bris om hverandre ettersom regnskyene har blåst avgårde. Hittil har det regnet hver eneste dag og hver eneste natt. Det kraftigste regnværet hadde vi i dag med 35 knops vind og store regndråper. Kliss våte alle sammen! Nå, noen timer etter, har vi lufttørke det meste unntatt baken.

OBS! Yngve har badet!

Så langt har vi hatt gode erfaringer med «havneforholdene»; Vi har blitt møtt av en kar som leier ut bøyer og har ligget trygt hver natt. I port Elisabetzh var det bare en renne inn med 40 cm under kjølen så der var vi glad for at bøyemannen møtte oss utefor sanddynene og kjørte foran oss inn. Det har ikke vært så masete med selgere som vi har hørt og forestilt oss. Vi kjøper litt fra salgsbåtene, men opplever det ikke som påtrengende.

Vi seiler og soler oss videre. Tobago Bays er neste stopp.

/ Øivind

Fremme i St. Lucia

Vi er happy☀️ fremme i St. Lucia.
Skuta fløt flott over Atlanteren. Når turen går greit er det lite å skrive om, men en fantastisk stjernehimmel og stjerneskudd i massevis må nevnes.

Turen gikk raskere enn forventet og vi gikk for seil nesten hele veien. Standard seilføring var to stk gen2 på tilsammen 115m2 i forstaget med to spribommer.
Vi er veldig fornøyd med seilresultatet og smått stolte over å være båt nr 17, av ca 100 båter, over mållinjen.

Vel fremme i Karibien brukes dagene til å teste ymse rompunsj, spiced rum, besøke andre båter, reparere seil og strandliv.

Bilder kan egentlig ikke vise stemning og følelser underveis, dels fordi bølger og dønninger blir borte i todimensjonalt format. Men noe av stemningen kommer forhåpentligvis frem av bildene vi legger ved. Ved målgang tok en fotograf bilder fra en jolle. Her ligger bilder av de fleste båtene som deltok. http://www.photoaction.com/arc19/arc19.htm

Midtveis

Turen fra Kapp Verde har gått uventet fort og torsdag kl 0440 UTC var vi halvveis.

Vi har hatt fin vind hele veien og var plassert som båt nr 12 av 75 i dag, og best av alle de norske båtene.

Har rolige dager, seiler med to forseil og justerer et skjøte i ny og ne.

Kabo Verde

Det har vært noen rolige og sosiale dager på Kabo Verde, som betyr grønt sted. Vi har ligget i Mindelo på St. Vincent, men særlig grønn er ikke øya lenger. Det har over mange år blitt mindre regn her og nå regner ikke mer enn noen få dager i året. Når det regner står vannet «til knærne» i følge guiden vår og alle barn er glade fordi de får fri fra skolen. Regnvannet renner stort sett rett ut i havet og det lille de har av jordbruk vannes fra brønner som må graves stadig dypere. Vannet hentes opp av noen kule vindmøller (se bilde).

Vi skal ikke dra noen lang historiefortelling om Kabo Verde, men i mange hundre år lå en av verdens viktigste havner her fordi skutene stoppet på Kabo Verde for å bunkre opp før overfarten til Amerika. Viktighet falt da Suez-kanalen åpnet. Nå opplever øyene sterk økonomisk vekst og klatret i noen år raskt på FNs «velferdsbarometer». Men landet har få naturlige ressurser og må importere det meste. Kina har en 100-årsavtale på noen fiskerettighetene og har avgiftslette for kinesiske bedrifter. Her er det ingen Hennes og Mauritz, Mc Donalds eller andre internasjonale kjeder. I butikkene er utvalget forsåvidt OK, men Vi finner ikke cola/Pepsi på boks (uff!!), tacomat, «Farris» og noen andre vi tenkte var lett å kjøpe her.

Havna i Mindelo er særs urolig med mye svell, det nøkker i førtøyninger og flytebryggene svinser sidelengs. Det er såpass bevegelse at flere personer har falt i vannet fordi de har mistet balansen på brygga.

I løpet av dagene her har vi vært på to sightseeingturer, en på St. Vincent og en på Santo Antão. To relativt like vulkanøyer, men Santo Antão er 300 m høyere. På St. Vincent er det knusktørt mens det på Santo Antão kommer en del nedbør og de har noen svært frodige daler.

Begge øyene har krokete steinsatte fjellveier. Imponerende. Jeg tror desverre ikke at bildene viser dette riktig. Men det er mange som ikke har vei og esler er viktige for transport dit folk bør.

Det har også blitt tid til et par dykk for Stian og Øivind. Som et akvarium med fiskestimer og fisk overalt. Artigst var kanskje skilpadda som lå på bunn og plutselig stakk av gårde.

Santo Antão
En times fergetur unna St. Vincent ligger Santo Antão hvor de har relativt mye regn og grønne daler. Øya strekker seg drøyt 1300 moh og har en fantastisk steinlagt vei tvers over. Det tok tredve år å bygge veien som har stupbratte sider og går over et par egger/viadukter. Det lå en del små og større stein i veibanen, og den hadde relativt lav/fraværende sikring av kantene. Men de hadde plantet en del aloe vera planter som skal bringe hell og lykke. Det er vel noe trygghet i det også.

Besøk på destilleri hører med i en vellykket utenlandstur?. Vi var på et Grogg-destilleri?. Grogg er den lokale rom’en og lages av sukkerroer, faktisk går alle sukkeroene på øya til dette. Vi har sett adskillig mer raffinert raffineringsutstyr, men fem-års-varianten av grogg var ikke så gal…

Da lar vi bildene stå for resten av beskrivelsen.

Fantastisk og vilt fjellandskap på Santo Antão.
Det imponerer også en nordmann